Labrador.. Helt eller plage?

Eg kunne ha skrevet bok om labradoren min, for det er helt utrolig hva hun finner på.

Hun elsker dopapir kjerner, så når det begynner å bli lite papir igjen sjekker hun hver gang noen går på do. Hvis noen kaster den i søpla, åpner hun dunken med labben og tar den ut. Hun tar aldri noe annen søppel.

Hvis tlf ringer når eg er på do eller ute, henter hun den til meg. Men kun når den ringer!

Bruker eg for lang til på å vaske ulteppe hun har oppå madrassen sin i buret. Tømmer hun komoden min for ullsokker og ultøy, for å lage sitt eget teppe.

Når eg pakker må eg holde et øye med baggen så hun ikke legger toalett mappa tilbake på badet, og putter et bein i baggen. Eller at hun pakker om skoene, så eg får en av hver sort.

Hun har funnet flere bilnøkler, lommebøker og masse søppel på tur. Mange har blitt en smule overrasket når eg har ringt for å fortelle at valpen min har funnet lommeboken dems i en halv meter løs snø.

Alltid er hun overlykkelig for å hilse på andre hunder. hun skjønner ikke helt hvorfor de blir sure for at hun trakker dem på halen eller slår dem med en pinne. En ting hun heller ikke skjønner er hvorfor folk blir sure for at hun logrer ølen overende, drikker den opp og apportere panten! At enkelte kan bli fornærmet for at hun stjeler beilis flaskerer og drikker det i smug på do er også totalt uforståelig for henne!

Labradoren er en herlig rase med masse energi, guts, fantasi, kreativitet og humor. Det er ikke uten grunn at det er så populær i all slags hundesporter, og er den største hunderasen i Danmark! Har man ikke lyst på x antall kilo moro klump som alltid er happy, har glimt i øyet og som finner på det utroligste hvis den ikke får noe å gjøre. Så passer man ikke til å ha en labrador!